isjasKroppens lengste nerve, er isjiasnerven. Den er en nerve som egentlig er en gruppe av lange nervetråder som begynner i nedre del av korsryggen, går gjennom bekken og sete til bakside av lår og legg, og avslutter fremme i tærne. På vei nedover mot tærne stimulerer den en rekke forskjellige strukturer, blant annet muskler, sener, leddbånd, ledd, blodårer og hud.

Utstrålende smerter nedover lår og legg er som oftest ikke isjias, men «falsk» isjias som kalles isjialgi. Eksempler på dette er leddlåsninger i korsryggen, muskelknuter og senefestebetennelser i setet og rundt hoften, låsninger i bekkenleddene eller skader i mellomvirvelskivene. Når muskulatur og ledd blir nok irritert eller betent, vil smerten spre seg nedover.
Du trenger ikke ha isjias fordi du har prolaps!

Mange går med prolapser i korsryggen uten å være det minste plaget, og en frisk nerve tolererer en god del trykk uten at betennelse danner seg.

Når isjiasnerven blir irritert får du isjias. Årsakene til dette er:

  • Betennelse rundt nerveroten som utvikler seg ved akutt skiveprolaps i nedre del av korsryggen.
  • Forkalkninger og slitasje som gjør at nerveroten kommer i klem.

Vanlige symptomer

Isjias gir helt fastsatte symptomer og smerter:

  • Smertene følger isjiasnerven på baksiden av låret og leggen, og helt ned i foten.
  • Smertene stråler nedenfor kneet og det følger ofte med en prikking eller nummenhet i huden på fot og legg.
  • Nervesmertene er skarp, intens og veldefinert, ofte beskrevet som en ”elektrisk strøm” eller et ”tak” inne i benet.
  • Det kan være problematisk å gå på tærne eller hælene, fordi trykket på nerven kan lamme fot- og leggmuskulatur.

Under den nevrologiske undersøkelsen kan noen av refleksene være redusert eller borte, følsomheten i huden begrenset og du kan miste kraft i noen muskelgrupper. Det er vanlig at det er vondt å strekke foten helt ut, og det gjør vondt når du bøyer deg fremover.

Utbredelse og varighet

  • Mellom 5-10 % av pasienter med ryggsmerter har isjias
  • Gravide er mer utsatt for å få isjias.
  • Isjias er svært plagsomt og ofte langtekkelig; 80 % blir bra uten operasjon i løpet av 3 måneder. Langtidssykmelding er ikke uvanlig.
  • Bare 5 % av pasienter med skiveprolaps og isjias blir operert.

Når du bør oppsøke en kiropraktor

Hvis du får isjiassymptomer vil du hos kiropraktoren få komme raskt til, få en diagnose, og du blir raskt satt under riktig behandling for å hindre langvarige plager.

Kiropraktoren din på Vaulen Kiropraktorklinikk er utdannet til å undersøke og behandle isjias og kan derfor fortelle deg om du har «ekte» isjias eller isjialgi.

Isjias diagnostiseres best ved en klinisk nevrologisk undersøkelse hos kiropraktor. Prolaps kan ikke ses på ordinære røntgenbilder. Kiropraktoren kan derfor henvise til CT- og MR-undersøkelse, som gir en relativt god fremstilling av mellomvirvelskiver og nerver, og er i mange tilfeller et avgjørende supplement til den kliniske undersøkelsen.

Kiropraktisk behandling av isjias går ut på å forbedre bevegeligheten i leddene nærliggende isjiasnerven. Dermed bedres blodsirkulasjonen slik at reparasjonsprosesser i nerve og skive stimuleres og opphopede slaggstoffer som irriterer nerven blir ført bort.

Operasjon?

Bare 5 % av de som får isjias har behov for operasjon: Kun ved vannlatingsforstyrrelser som kommer av at også blæren er lammet skal det henvises til operasjon umiddelbart.
Du skal også evalueres for operasjon hvis du har uutholdelige smerter som ikke lar seg døyve, eller har store lammelser i fot og ben som forverres. Kiropraktoren vil henvise til operasjon når dette er aktuelt.
Flere blir imidlertid friske mens de venter på en planlagt operasjon.

Dette kan du gjøre selv

  • Kuldebehandling. Legg en ispose på nedre del av korsryggen i 10-15 min. Gjenta 3-4 ganger.
  • Sitt minst mulig. Trykket er størst på skiven når du sitter.
  • Klarer du å bevege deg litt er det bra om det så bare er å rusle litt rundt i huset.
  • Finn bevegelser som reduserer smerten i benet, styr klar av bevegelser som akselererer bensmertene
  • Bytt mellom bevegelse og avlastning i stillinger hvor du har minst mulig smerte. Slik klarer du totalt å bevege deg mer uten å ta for hardt i.
  • Gå heller flere korte turer enn en lang.
  • Ta smertestillende dersom smertene ødelegger nattesøvnen.
  • Masser eller bli massert i lår, sete og legg. Dette reduserer spenningene i musklene for en stund.
  • Beveg tær og ankel for å stimulere nervebanene til muskulaturen

Slik kan du selv forebygge

Isjias forebygges best i dagliglivet gjennom aktivitet som opprettholder normal funksjon i ryggens muskler, ledd og skiver.
Har du vanskeligheter med ryggen kan det oppstå akutt forverring i form av isjias. Ta derfor ryggen din på alvor og ikke avvent. Oppsøke hjelp hos din kiropraktor.
Bruk sunt vett ved store og tunge belastninger, ikke løft over evne.

Show Buttons
Hide Buttons